Offshore Norges administrerende direktør Hildegunn T. Blindheim deler sine tanker om energiomstillingen og om fremtidens energiproduksjon på norsk sokkel med Ocean24.
Hildegunn T. Blindheim er administrerende direktør i arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen Offshore Norge. Offshore Norge binder sammen over 100 bedrifter innen norsk offshore-industri. Hun forteller Ocean24 hvordan hun mener Norges energisektor skal fortsette å vokse og skape verdier og arbeidsplasser. Samtidig som sektoren gjennomgår en omstilling til en mer bærekraftig energiproduksjon. Hun mener CO2-lagring og havvind er vesentlige segmenter i denne omstillingen.
Ser stort potensiale i norsk havvind
Blindheim forteller at Norge har en stor fordel innen havvind, da norske selskaper har bred kompetanse på å drive store industrielle prosjekter til havs. Hun mener likevel det haster å utlyse nye prosjekter.
– Dette kan vi. Norske selskaper har bred kunnskap rundt arbeid på sjøen. Vi er gode på vind, vann, beredskap, fartøy, og maritime prosjekter. Norge er likevel litt på etterskudd. Regjeringen utlyste nylig de første havvinds-områdene. De andre landene rundt Nordsjøen har både lyst ut områder og begynt å bygge ut havvind for lenge siden. Det som er viktig nå er å sette i gang og etablere prosjekter innen flytende og bunnfast havvind.
– Vi må bygge opp næringen slik at våre leverandører blir dyktige, får ned kostnadene og også kan konkurrere på andre markeder enn bare norsk sokkel. Det er den typen eksportindustri vi er ute etter. Utover på 30-tallet vil olje- og gassektoren bli mindre. Både fordi vi får mindre reservoarer å ta av og fordi klimarestriksjoner vil sette begrensninger på etterspørsel. Derfor må vi bygge opp en havvind-næring som gjør at vi skaper nye arbeidsplasser, bygget på den kompetansen vi allerede har i offshore-næringen, forteller Blindheim.
Etterspør hyppigere utlysninger av havvind-områder
Blindheim mener en viktig faktor i etableringen av en vellykket havvindsindustri på norsk sokkel er å effektivisere forvaltningsprosessene rundt sektoren. Hun forteller også at det er avgjørende at regjeringen følger opp og utlyser havvind-prosjekter jevnlig.
– Alle roper at vi trenger mer strøm, likevel er det en del forvaltningsprosesser som er for trege og gjør at utbyggingen tar lengre tid enn nødvendig. Jevnlige utlysninger av havvind-prosjekter er også viktig. Selskapene som ønsker å være med å bygge på norsk sokkel må være trygge på at Norge faktisk leverer de 30 gigawattene som er planlagt på sokkelen innen 2040. Da vil de kunne tørre å satse og ruste opp organisasjonene sine så de kan møte den kommende etterspørselen.
– Jo mer konkret tidslinje for utlysinger av havvind-områder vi får, jo bedre er det for de som skal investere. Det er mange globale selskaper som skal investere i havvind. Vi må sørge for å gjøre Norge interessant for de internasjonale investorene. Det kommer til å være konkurranse om kapital og komponenter globalt. Det er bred enighet på Stortinget om at det skal bygges mer havvind. Men så langt vet vi ikke mer enn at neste utlysning kommer i 2025. Vi skulle gjerne sett at norske myndigheter gjorde rede for omtrent hvor mye som skal lyses ut i 2025 og i de kommende årene.
Ønsker Norsk-Europeisk CO2-lagrings-samarbeid
Blindheim forteller at Norge har gode forutsetninger for å lykkes med CO2-lagring. Hun mener det er viktig at Norge jobber direkte mot industri i Europa og etablerer samarbeid på tvers av landegrenser.
– Potensialet for CO2-lagring i Norge er stort. Vi kan lagre hele Norges utslipp i mange, mange år, og mye utslipp fra resten av Europa. Vi sitter allerede på veldig mye av kompetansen vi trenger for å etablere denne industrien. Denne kompetansen har vi allerede opparbeidet oss gjennom mange års offshore-erfaring. Det er snakk om undergrunnsforståelse og kompetanse rundt hvor CO2en kan lagres uten at den siver ut igjen. Det er geofysikk, geologi og seismikkforståelse.
– Vi må sørge for å få kunder til lagrene gjennom å få europeisk industri med på disse prosjektene. Offshore Norge og selskapene våre jobber i Europa for å vise hva vi kan få til med CO2-lagring, og også med dekarbonisering av hydrogen. Gjennom utvalg, samarbeidsforum, arbeidsgrupper og gjennom dialog med selskaper og myndigheter forsøker vi å finne de beste løsningene for industrien.
– Vi må forsere utviklingen av mer kraft, mer fornybar energi og omstille oss bort fra fossilt brensel, der man kan. Likevel er det sektorer som selv i 2050 vil være avhengig av å bruke olje og gass. Da vil det aller meste ikke forbrennes, men brukes på annen måte, som innsatsfaktor til produkter. Greier vi å dekarbonisere hele produksjonskjeden, elektrifiserte plattformer gjennom havvinnd eller kraft fra land, og dekarbonisere bruken vil vi klare å nå klimamålene, sier Hildegunn T. Blindheim.