Havvind vil ha en årlig vekst på 12 prosent, selv om kortsiktige utfordringer som høye investeringskostnader, lange ledetider og mangel på standardisering bremser veksten, ifølge DNVs Energy Transition Outlook, som analyserer den globale energiomstillingen frem mot 2050.
2024 blir året energirelaterte utslipp når toppen, ifølge DNVs Energy Transition Outlook, som analyserer den globale energiomstillingen frem mot 2050.
Energirelaterte utslipp fra forbrenning av kull, olje og gass står for første gang siden den industrielle revolusjonen nå ovenfor en langvarig periode med nedgang. Dette skyldes reduserte kostnader for solenergi og batterier, noe som bidrar til utfasing av kull og redusert bruk av olje.
– Solenergi og batterier driver energiomstillingen globalt og på disse områdene er veksten raskere enn hva vi tidligere har fremskrevet. At utslippene har nådd toppen er en milepæl for menneskeheten. Vi må nå fokusere på hvor raskt utslippene kan reduseres og bruke alle tilgjengelige virkemidler for å akselerere energiomstillingen. Selv om utslippene halveres innen 2050, er det dessverre ikke raskt nok til å nå Parisavtalens klimamål. Særlig sektorene som er vanskelig å elektrifisere trenger sterkere politiske virkemidler, sier Remi Eriksen, konsernsjef i DNV.
Ifølge DNVs prognose vil vi oppleve en temperaturøkning på 2,2 °C innen slutten av århundret.
Konkurransedyktig kinesisk fornybarteknologi
Årlige solinstallasjoner økte med 80 % i fjor, og sol er nå rimeligere enn kull i de fleste områder. Rimeligere batterier, som falt 14 % i pris i fjor, gjør bruk av solkraft hele døgnet og elektriske kjøretøy rimeligere. Salget av elbiler økte med 50 % globalt, hvilket ga betydelig redusert vekst i oljeforbruket.
Konkurransedyktig kinesisk fornybar teknologi bidrar i betydelig grad til energiomstillingen. Kina sto for 58 % av de globale solinstallasjonene og 63 % av nye elbiler i fjor. Selv om Kina fortsatt er verdens største forbruker av kull, forventes avhengigheten av fossile brensler å falle raskt ettersom landet fortsetter å installere fornybar energi.
– Noen sektorer sakker akterut
Suksessen med solenergi og batterier gjenspeiles ikke i sektorer som prosessindustri, tungtransport, luftfart, og skipsfart, der skalering av nødvendige nye teknologier går langsomt. Hydrogen er et eksempel på dette. DNV har revidert den langsiktige prognosen for hydrogen ned med 20 % siden i fjor (fra 5 % til 4 % av forventet energiforbruk i 2050). Selv om DNV har oppjustert sitt anslag for karbonfangst og -lagring (CCS), vil kun 2 % av de globale utslippene bli fanget med CCS i 2040 og 6 % i 2050. En global karbonpris vil kunne fremskynde bruken av disse teknologiene.
Nedjusterer prognosen for offshore vind
Vindkraft forblir et viktig element i energiomstillingen og vil bidra til 28 % av elektrisitetsproduksjonen innen 2050. I samme periode vil havvind ha en årlig vekst på 12 %, selv om kortsiktige utfordringer som høye investeringskostnader, lange ledetider og mangel på standardisering bremser veksten.
Til tross for disse utfordringene, er toppnivået for de globale utslippene et tegn på at energiomstillingen går fremover. DNVs prognose viser at energimiksen går fra dagens 80/20-fordeling i favør av fossil energi, til en fordeling som er lik mellom fossil og ikke-fossil energi innen 2050.
– Det er økte dilemmaer mellom kortsiktige geopolitiske og økonomiske prioriteringer og behovet for å fremskynde energiomstillingen. Det finnes en betydelig miljøgevinst som bør gi politiske beslutningstakere mot til å satse mer på fornybar teknologi, og samtidig ta fatt på sektorene som er krevende å elektrifisere, sier Eriksen.
– Norge kan ta en ledende posisjon innen krevende områder
Selv om utviklingen innen sol og batterier går raskt globalt, gjør solforhold og dagens strømstøtteordning at det går sakte i Norge på disse områdene. Her blir Norge utkonkurrert av en rekke land som både er ledende innen fornybar teknologi og som subsidierer det grønne skiftet langt sterkere enn Norge.
– Norge kan ta en ledende posisjon innen områder som er mer krevende i energiomstillingen globalt, som CCS, lavkarbondrivstoff, hydrogen og flytende havvind. Den globale utviklingen på disse områdene går nå for sakte. Det er trolig her Norge har størst mulighet til å utvikle teknologier og løsninger, bygge opp en leverandørindustri og et solid hjemmemarked, sier Sverre Alvik, forskningsleder for energiomstilling i DNV.