Advokatene fra Glittertind deler sine analyser med Ocean24s lesere. Slik lykkes du med kontrakter i et offshoremarked i vekst.
I denne spalten vil senioradvokat Andreas Lindseth og partner Geir-Arne Heiestad Borgestrand i Advokatfirmaet Glittertind dele analyser og tips for leverandører på norsk sokkel. Dette er første av to artikler med kontraktstips i et stigende offshoremarked.
Del 1 – betydningen av prisøkninger for kontraktsprisen i inngåtte leverandørkontrakter
Det er for øyeblikket et stort antall utbygginger på norsk sokkel, i kjølvannet av endringene i petroleumsbeskatningen under Covid-19. Offshore Norge estimerer verdien av de samlede investeringene i 2024 til 240 milliarder kroner, og Ocean24 har nylig utarbeidet en oversikt over Aker BPs brede portefølje med pågående prosjekter.
Når markedet i offshoresektoren tar seg opp i det omfang og tempo vi nå ser, opplever mange leverandører nye problemstillinger knyttet til sine kontraktsforhold med kunder og underleverandører.
Vår erfaring er at det er noen problemstillinger leverandørene bør være særlig bevisst på i et stigende marked. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvilken betydning prisøkninger i markedet kan få for kontraktsprisen i leverandørens allerede inngåtte kontrakter.
Hvilken betydning har prisøkninger for kontraktsprisen?
Økt aktivitet medfører høyere etterspørsel etter materialer og tjenester. Resultatet blir kapasitetsutfordringer med tilhørende prisøkninger. Mange leverandører opplever derfor kostnadsøkning på sine innsatsfaktorer utover det som var planlagt ved egen prising overfor kunden. Da oppstår gjerne spørsmålet: Hvilke konsekvenser får prisøkningene i markedet for vederlaget leverandøren kan kreve av kunden?
Svaret er ofte like enkelt som det er vanskelig; det avgjørende er hva som er avtalt med den enkelte kunde om pris. Leverandøren må altså gjøre en vurdering av hver enkelt kontrakt. Det er særlig to forhold leverandøren bør sjekke i sine kontrakter:
** Hvilken prismodell er avtalt? I mange kontrakter beregnes hele eller deler av kontraktsprisen etter regningsarbeid (i motsetning til en forhåndsavtalt fastpris, i ulike varianter som rundsum og enhetspriser). Dette innebærer at kontraktsprisen beregnes etter faktisk medgåtte kostnader med tillegg av et påslag. Det gis gjerne et estimat, men dette vil ikke være bindende for partene. Denne type prismodell åpner som utgangspunkt for at økte kostnader, f.eks. som følge av dyrere underleveranser, blir dekket opp av den endelige kontraktsprisen overfor kunden. I den utstrekning det derimot er avtalt fastpris, vil leverandøren som utgangspunkt være bundet til denne fastprisen. Med andre ord: Leverandøren må være oppmerksom på avtalt prismodell.
** Hvis det er avtalt fastpris for hele eller deler av kontrakten: Åpner kontrakten for vederlagsjustering? Det klare utgangspunktet er at avtaler skal holdes slik de er inngått. En oppjustering av avtalt pris, krever altså et rettslig grunnlag. I noen kontrakter er det avtalt en adgang til vederlagsjustering. Dersom en slik adgang til vederlagsjustering er avtalt, vil en fastpris kunne oppjusteres på nærmere vilkår. I de fleste vanlige standardkontrakter for offshorenæringen, som f.eks. NTK 15 og NIB 16, forutsetter slik vederlagsjustering at kunden har bedt om en endring i leverandørens arbeid. Det er derfor mindre praktisk som virkemiddel for å øke prisen som følge av markedsendringer. I enkelte kontrakter kan det likevel være inntatt andre mekanismer for vederlagsjustering som kan være aktuelle, for eksempel ved at prisen er knyttet opp til en indeks eller en forutsatt kostnad til stål eller andre spesifikke innsatsfaktorer. Leverandøren må derfor undersøke hva som er avtalt i sine kontrakter. Det forekommer for eksempel at det er avtalt at kunden skal ta hele eller deler av risikoen for endringer i innkjøpskostnader og kostnader til underleverandører.
Selv om det ikke er avtalt en rett til vederlagsjustering i kontrakten, kan leverandøren i enkelte tilfeller ha adgang til å kreve prisjustering på grunnlag av reglene om avtalerevisjon. Eksempelvis vil den såkalte forutsetningslæren, utviklet gjennom rettspraksis, kunne gi slik adgang. Terskelen for dette er imidlertid høy, og det krever som utgangspunkt noe mer enn alminnelige markedssvingninger for at dette skal bli aktuelt.
De ovennevnte problemstillinger vil også kunne bli et tema i leverandørens kontrakter med underleverandørene. Innfallsvinkelen vil da bli motsatt: Leverandøren må sjekke om kontrakten gir grunnlag for å bestride underleverandørens prisøkninger. I et marked hvor salgsorganisasjonen ofte må håndtere flere forespørsler enn det virksomheten er innrettet for, er det ekstra viktig at man hensyntar hvilke betingelser underleverandøren har gitt som forutsetning for sitt pristilbud. Ofte vil det være forbehold knyttet til leveringstid, endringer i diverse råvarepriser eller andre forbehold. Slike forbehold må leverandøren være kjent med for å kunne ta stilling til om prisøkningene fra underleverandøren er kontraktsmessige. Det er også viktig at leverandøren gjør seg kjent med forbehold i kontraktene med underleverandørene før inngåelse av nye kundeavtaler. Dersom slike forbehold overses og man sender et tilbud til kunden uten å hensynta dette, vil man kunne få store utfordringer dersom man faktisk vinner jobben. Vi har sett flere eksempler på at tilbud fra underleverandørene hadde avvik eller unntak fra tentativ forespørsel. Dette medfører som oftest en rekke problemstillinger i gjennomføringsfasen.
