Økt utbygging av fornybar energi muliggjør sterk reduksjon av klimagassutslipp i Kina. Fra å være ansvarlig for en tredjedel av verdens energirelaterte CO2-utslipp i 2023, vil Kinas andel reduseres til en femtedel i 2050. Kinas totale klimagassutslipp avtar med 70 prosent frem mot 2050. Landet nærmer seg målet om karbonnøytralitet innen 2060, men trenger å gjøre mer innenfor industrien.
Kina etablerer seg som en leder innen det grønne skiftet med en betydelig utbygging av fornybar energi og eksport av fornybar teknologi, viser DNVs «Energy Transition Outlook China 2024», som analyserer Kinas energiomstilling frem mot 2050.
DNVs rapport viser også at Kinas forbruk av fossile brensler fortsatt blir en del av energimiksen. Selv om Kina gjennomfører en storstilt utbygging av fornybar energi, forventer DNV at fossile brensler vil utgjøre 40 prosent av energimiksen i 2050.
Vil femdoble installasjonene av fornybar energi
Sterk politisk støtte bidrar til den raske innfasingen av grønn teknologi i Kina. Landet er allerede ledende innen fornybare investeringer, og vil mer enn femdoble installasjonene av fornybar energi innen 2050. I 2010 utgjorde vindkraft kun en prosent av Kinas elektrisitetsproduksjon. Landets energipolitikk har satt fart på sektoren og i dag er vind den største kilden til elektrisitet i Kina etter kull og vannkraft. Vindkraften stod for 9,4 prosent av elektrisitetsproduksjonen i 2023. DNV forventer at vindkraft vil stå for hele 38 prosent av elektrisitetsproduksjonen i 2050.
Solenergi utgjorde mindre enn en prosent av kraftproduksjonen i 2015. På mindre enn et tiår har dette steget til fem prosent. Sol bidrar også med 38 prosent av elektrisitetsproduksjonen i 2050.
Blir 100 millioner færre mennesker
– Et sterkt politisk fokus og teknologisk innovasjon transformerer nå Kina til en grønn energigigant. Det gjøres en omfattende innsats for avkarbonisering og utvikling av ren teknologi innen fornybar energi, lagring og kraftoverføringsteknologi. Men Kina har et potensial til å akselerere omstillingen og redusere sin avhengighet av fossile brensler ytterligere og raskere – og bringe Kina nærmere netto nullutslipp innen 2050, sier Remi Eriksen, konsernsjef i DNV.
Kinas energibruk vil nå toppen innen 2030 og så reduseres med 20 prosent innen 2050, drevet av elektrifisering og energieffektivisering. Denne nedgangen muliggjøres også av at folketallet er forventet redusert med ca 100 millioner innbyggere.
Energiuavhengighet en viktig motivasjon
Energiuavhengighet er ifølge rapporten en viktig motivasjon for kinesisk energipolitikk, men vil bare delvis oppnås. Kraftsektoren avkarboniseres raskt ved å erstatte kull med fornybar energi fra innenlandske kilder. Egenprodusert kull vil i stor grad være tilstrekkelig for gjenværende etterspørsel i 2050. Olje og gass må imidlertid fortsatt importeres. Selv om oljeforbruket halvveres innen 2050 fra en forventet topp i 2027, vil bruken i petrokjemisk industri og luftfart og shipping vedvare. 84 prosent av oljeforbruket vil bli dekket gjennom import. Forbruket av naturgass vil forbli høyt og vil i 2050 være marginalt under nivåene fra 2023. 58 prosent av naturgassen vil da være importert.
