DNV-konsulent forteller Ocean24 hvilken vekst hun mener vi kan forvente innen norsk havvind i årene som kommer.
Kristin Nergaard Berg er teknisk leder for flytende havvind i DNV’s rådgivningsenhet. DNV er et globalt selskap innen analyse, kvalitetssikring og teknisk rådgiving som jobber tett opp mot energisektoren.
Trenger havvind
DNV-analyser viser et kraftunderskudd for Norge allerede mot slutten av dette tiåret.
– Vi trenger mer fornybar energi og vi trenger nye eksportmuligheter. Havvind er allerede en aktiv industri internasjonalt. Havvind-sektoren kommer til å fortsette å vokse globalt. Jeg tror sektoren vil bli viktig for Norge, forteller Berg.
Norge har en lang kyst, gode vindforhold og god kompetanse innenfor offshore-operasjoner. Norske leverandører og utviklere er allerede aktive innenfor havvind utenfor Norge.
– Det er med andre ord en rekke grunner til at havvind passer veldig godt for Norge.
Ifølge DNV-analysen Energy Transition Outlook vil havvind-segmentet vokse raskt etter 2030. Sektoren kan ifølge analysen løfte Norge ut av et forespeilet kraftunderskudd og gi økte muligheter for eksport av energi.
Dette skal til for å lykkes med havvind
Selv om dette er en ny industri i Norge er Berg tydelig på at vi ikke starter fra et nullpunkt.
– Selv om vi ikke har mye installert vindkraft til havs enda er det viktig å løfte frem at vi har vi flere norske selskaper som er godt etablert i denne sektoren utenfor Norge. Både selskaper som utvikler havvind og leverandørbedrifter.
– For å få mer aktivitet i Norge er det viktig at vi får prosjekter her til lands. Der er vi på vei, både med Sørlige Nordsjø II som er et prosjekt for bunnfast havvind og Utsira Nord som er et prosjekt for flytende havvind. Vi ser også utsikter til flere kommende prosjekter. Aktivitet på norsk sokkel er viktig for å få med flere selskaper inn i dette segmentet.
Berg mener det er nødvendig med gode rammebetingelser som gjør det mulig å satse på å bygge opp industrien. Dette innebærer både økonomiske støtteordninger og en forutsigbarhet som gjør at aktørene kan planlegge sine aktiviteter og investeringer.
– Det er også viktig med industriaktører som ønsker å satse på sektoren. Det mener jeg at vi har.
Norge har et teknologilederskap
Verdens første pilot for flytende havvind ble installert i Norge i 2009. Norge har også verdens største flytende vindpark med Hywind Tampen i Nordsjøen.
– Vi bør ha som ambisjon å beholde dette teknologilederskapet.
– Mesteparten av de havområdene vi har tilgjengelig er så dype at de primært egner seg for flytende vind. På sikt kan nok mesteparten av den produserte energien fra havvind komme fra dette segmentet.
Berg mener likevel det er viktig at Norge også etablerer seg innenfor bunnfast.
– Markedet for bunnfast vind er allerede i gang utenfor Norge. Derfor vil dette også bli en viktig industri. Dette er i dag en mer moden sektor, hvor det økonomisk er lettere å gjennomføre prosjekter. Det er viktig for Norge å komme godt i gang og etablere aktører og havner innenfor sektoren.
Ifølge DNV-analysen Energy Transition Outlook vil den globale havvind-industrien bli 20 ganger større enn den er i dag, målt i installert kapasitet.
– Etterspørselen etter fornybar energi vil øke på verdensbasis. Det vil være avgjørende for norsk industri at vi er en del av løsningen på denne etterspørselen.
Tror på store kostnadsreduksjoner
DNV- konsulenten mener utfordringene sektoren møter på består av flere dimensjoner. Kostnader er et viktig aspekt.
Når det gjelder kostnader er det viktig å skille mellom bunnfast og flytende vind.
– Bunnfast havvind er en sektor som er ca. 30 år gammel. Her har vi sett en formidabel kostnadsreduksjon siden tidlig 2000-tall. Selv om det per 2023 er utfordringer knyttet kostnader tror vi i DNV at dette kun er på kort sikt. Bunnfast-vind vil se en ytterligere prisreduksjon mot 2050. Det er viktig å løfte frem at bunnfast havvind allerede har sett de første kommersielle prosjektene.
– Innenfor flytende havvind ser vi en teknologi og en sektor som er i startfasen. Her må vi se større prosjekter bli gjennomført før kostnadene går ned. Vi må se både videre utvikling og standardisering av løsninger.
Globalt tror DNV at kostnaden pr megawatttime vil være rundt 140 dollar i 2030. Ifølge DNV vil denne kostanden vil gå ned med mer enn 50 prosent frem til 2050, gjennom skalering, standardisering og utvikling av ny teknologi.
– Disse tallene vil variere mellom forskjellige prosjekter og regioner i verden, understreker Berg. I Norge tror vi på 50 dollar per megawatt i 2050.
En god investering på sikt
– Som sektor må vi kommunisere bedre at på lenger sikt er oppstartskosnaden en investering for klima og for fremtidens næringsliv i Norge.
Berg forteller at en viktig del av etableringen består av å engasjere ulike deler av samfunnet. Både industri og politikere.
– Jeg er overbevist om at havvind er en del av klimaløsningen og kan bli en viktig næring for Norge. God sameksistens er avgjørende for å lykkes. Etableringen av havvind i Norge er noe vi må gjøre sammen. Vi i DNV mener at flere av de utfordringene havvind-industrien akkurat nå står ovenfor er på kort sikt. På lang sikt ser vi vekst og lønnsomme prosjekter, sier Kristin Nergaard Berg.
