Hvor skal det bygges ut etter Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord? Flere i bransjen tar til orde for at man prioriterer lav kilowattpris og å utvide eksisterende områder.
Akkurat nå er to områder for havvind lyst ut, Sørlige Nordsjø II, helt sør i Nordsjøen nær grensen til Danmark, og Utsira Nord, utenfor kysten av Rogaland. Men hvor går veien videre? Bransjen har uttrykt ønske om utlysninger årlig eller annet hvert år. NVE har på oppdrag fra regjeringen identifisert 20 områder de anbefaler videre utredning på. Dette er områder som er teknisk egnet for havvind, og hvor de vurderer interessekonfliktene som relativt lave. NVE har gitt uttrykk for at videre konsekvensutredninger skal redusere dette antallet.
Ocean24 har spurt en rekke selskaper, konsortier og organisasjoner innen havvind hvor de tror – og ønsker – at det skal satses etter Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.
– Eksisterende utlysninger er bare starten, og det er flere norske selskaper som ønsker å ta en posisjon innen havvind. Det er nå vi har mulighet til å posisjonere oss på havvind, og vi håper det går kort tid til flere områder utlyses, sier Rune Klausen, prosjektleder Fremtidens Havvind og GCE Node.
– Midt-Norge har et næringsliv som kan vokse på havvind
Harald Dirdal står gjennom selskapet Ny Energi bak satsinger innen både land- og havvind. Han representerer Norseman Wind, som deler konsortium med Norgesgruppen og ENbW. Dirdal mener man bør satse på å utvide eksisterende områder, samt satse i Midt-Norge og i Nord-Norge.
– Jeg tror det vil bli utvidelser i eksisterende områder, med muligens en åpning også i midt og/eller i nord avhengig av om en kan finne løsninger som er akseptable for fiskeriinteresser. Midt-Norge burde vært prioritert grunnet kraftsituasjonen og et spennende næringsliv som kan vokse stort innen havvind, sier Dirdal til Ocean24.
Han viser til at videre satsing på eksisterende områder vil gi økt effektivitet i hele infrastrukturen, samt mulighet for sammenkobling av nettene til disse to områdene, også til havs sammen med hybridløsninger som kan komme.
Ser fordeler sør i Nordsjøen
Regjeringen har en ambisjon om å legge til rette arealer for utbygging av 30 GW havvind. En slik utbygging vil tilsvare nesten en dobling av norsk kraftproduksjon.
Rune Klausen trekker frem områdene sør i Nordsjøen:
– For Norge sin del bør det først utlyses områder som ikke er konfliktfylte, og det må være gode konsekvensutredninger i forkant. Det er behov for å komme i gang, ikke lange uenigheter. Vi mener de først bør utlyse områder som anslås å være best egnet, både når det kommer til beliggenhet, bunnforhold og miljøhensyn. Fremtidens Havvind ser et stort potensiale i områdene som ligger sør i Nordsjøen, sier Klausen.
Områder langs sørlandskysten, som Kristiansand og Mandal, har den siste tiden sett en rekke satsinger mot den fremtidige havvindsatsingen.
– Disse områdene i sørlige del av Nordsjøen er i nærheten av en region som vil bygge ut havner og som har en verdensledende leverandørindustri som er klar for å delta inn i havvindnæringen, sier Klausen.
Vil prioritere lav kraftpris
Flere av de Ocean24 har snakket med mener man i videre utlysinger bør prioritere kostnadseffektive prosjekter.
– Vi har full tillit til at den jobben NVE har gjort er grundig og god. Det er selvfølgelig viktig at vi gjør flere utredninger når vi har mer kunnskap på bordet her. Vi er glade for at 70 prosent av områdene som er foreslått er flytende. Som en del av videre utredninger, bør kostnad per kWh være sentralt. Her kan det tenkes at det bør vurderes andre områder dersom de eksisterende områder viser seg å være for kostbare å bygge ut i første omgang, sier Arvid Nesse, leder for bransjeorganisasjonen Norwegian Offshore Wind. Han fremhever også betydningen av å bygge ut leverandørkjeder og slik styrke leverandørindustrien.
– Som kjent har både havvind og andre bransjer opplevd kostnadsøkninger den siste tiden. Vi bør derfor søke etter områder som kan bygges ut kostnadseffektivt. Vi mener også det er klokt å velge områder som bidrar til å bygge ut industri over hele landet og som sikrer mangfold i den norske leverandørkjeden, sier Nesse.
– Deep Wind Offshore er opptatt av at det også i neste runde fokuseres på sameksistens, lokal verdiskaping og økonomi. Skal havvind bli en stor industri også i Norge, må man utvikle kostnadseffektive prosjekt. I et utvalg av områder må man derfor ta hensyn til sluttbruker. Det kan være elektrifisering av olje og gass, hybridprosjekter eller kostnadseffektive prosjekt knyttet til økt kraftbehov i fastlands-Norge, sier Kjetil Jacobsen, prosjektdirektør for Norge i Deep Wind Offshore.
– Vi henger allerede etter resten av Europa
Hva synes du om utlysinngstakten det er lagt opp til, og hvor hyppig bør nye områder lyses ut?
– Jeg mener en bør lyse ut hvert år fra 2025. Dette fordi det gir bedre rammevilkår for leverandørindustrien og Statnett til å tilpasse seg. Bare slik kan et sikre en raskest mulig utbygging med størst potensiale for norsk innhold, sier Harald Dirdal i Norseman Wind.
Klausen i Fremtidens Havvind trekker frem at man ved å ha hyppige utlysinger også gjør prosessen mer bærekraftig for konsortiene som viser vilje til å satse:
– Fremtidens Havvind mener nye utlysninger må skje allerede i 2024. Her må Norge være på, for vi henger allerede etter resten av Europa. Vi må jobbe raskere for å ta i igjen andre land, og for å nå målet om 30 gigawatt innen 2040. Det er derfor behov for hyppige utlysninger. Det er mange konsortier som ikke vil vinne første utlysninger, dette er selskaper med kompetanse og erfaring, og for at disse skal fortsette arbeidet i konsortiene for å vinne utlysninger i Norge må neste utlysning komme neste år, sier Klausen.
– For å sikre forutsigbarhet fremover nå er det viktig at vi får en helhetlig plan over utlysninger, både av områder og kapasitet. Det er helt nødvendig for at bransjen skal ta de nødvendige investeringene for å kunne levere på målet om 30 GW. Vi mener det er klokt å ha årlige utlysninger fremover, og med de grundige undersøkelsene som gjøres av områder mener vi det er en realistisk plan, sier Arvid Nesse, leder for Norwegian Offshore Wind.
– For at Norge skal ta en ledende posisjon, særlig innen flytende havvind, er det viktig å holde tempoet for tildelingene oppe. Ved å tildele neste runde i 2025 og følge opp med annet hvert år, kan det skapes et solid fundament for industrien, sier Kjetil Jacobsen, prosjektdirektør for Norge i Deep Wind Offshore.
Politisk risiko
Ocean24 har også spurt aktørene hvordan de vurderer den politiske risikoen, og hvordan man unngår en lignende brems som den som ble satt for utbyggingen av landvind.
– Det er helt avhengig av konstandsnivået på utbyggingene, som igjen er avhengig av hvordan myndighetene strukturerer dette (hybridkabler). Den politiske risikoen er nok ganske stor all den tid vi har andre og billigere alternativer, sier Harald Dirdal i Norseman Wind.
– Nå er de langsiktige målene satt, og vi forventer at politikerne følger dette opp. Målene er ambisiøse i norsk perspektiv, men vi henger bak og det er behov for fortgang for å ta igjen andre land. For utbyggere og leverandører er forutsigbarhet viktig. Store investeringer skal tas og derfor er forutsigbarhet vesentlig. Vi har en bekymring når det kommer til tilgangen til innsatsmidler – arbeidskraft, råvarer, materialer. Norge må ta lærdom av det som er gjort tidligere på landvind. Det må tas hensyn til ulike perspektiver og gjennomføres konsekvensutredninger. Det er viktig med gode og informative prosesser, uten at dette trenger å bremse prosjektene, sier Rune Klausen.
Arvid Nesse i Norwegian Offshore Wind legger vekt på at det nå pågår solide prosesser rundt havvind og god dialog mellom ulike interessegrupper:
– Samtidig er det viktig at vi i bransjen bidrar med kunnskap om konsekvenser av havvind og at vi bidrar konstruktivt til å løse politiske utfordringer rundt støtteordninger. Det er bred politisk enighet om at vi skal satse på havvind i Norge, og det er det beste utgangspunktet vi kan ha nå. Vi må tåle debatt rundt innretningen, men vi i bransjen er helt tydelige på at vi nå ikke kan bremse opp. Dette budskapet jobber vi hver eneste dag med å formidle, sier Arvid Nesse.
