– Energiminister Terje Aasland overrasket og skuffet da han nylig kunngjorde at det ikke blir lyst ut flere felt for bunnfast havvind sør for Norge i 2025. Dette står i skarp kontrast til de signalene regjeringen tidligere har gitt, skriver GCE NODE, Fremtidens Havvind, NHO Agder og Næringsforeningen i Kristiansandregionen i denne kronikken.

For at havvind skal bli en ny norsk industrisuksess, må de som skal investere i industrien stole på at Norge står støtt ved en utbyggingsstrategi.
Aaslands helomvending sist uke etterlater et inntrykk av at også Arbeiderpartiet, som har vært blant de aller tydeligste på at havvindsatsingen møter fremtidens behov for grønn verdiskaping og ren energi, nå gir etter for de kreftene som aldri har ønsket å satse på denne offshoreteknologien.
Skal leverandørindustrien lykkes med den omstillingsjobben bedriftene har gått i gang med, må tildelingene av nye lisenser være forutsigbare. Vi frykter også regjeringen nå lar seg påvirke av pågående debatter om havvind, der man historieløst konkluderer at staten ikke skal spille noen rolle når nye næringer skal vokse frem. Fremveksten av prosessindustrien på tidlig 1900-tall og starten på oljealderen var preget av at det offentlige samhandlet med private.
Å bygge en ny industri tar tid og krever vedvarende satsing – først og fremst i form av en forutsigbar strøm av nye prosjekter. Industrien blir bedre og bedre for hvert prosjekt. Kostnadene går ned, lønnsomheten går opp. Arbeidsplasser etableres og trygges.
Arbeidet med Norges første store havvindpark – Sørlige Nordsjø II – er i gang. Kun Ventyr og Equinor deltok i auksjonen, som Ventyr vant. Auksjonen fant sted i en tid med tydelige signaler om at flere lisenser ville bli lyst ut i samme område. Om budgiverne hadde regnet inn en mulig oppside gjennom stordriftsfordeler ved en utvidelse, vet vi ikke, men det er nærliggende å tenke tanken.
«Ingen utlysning i 2025», sier Aasland, uten å si noe om 2026, 2027 – eller senere. Industrien kan mislike, men kanskje tolerere en utsettelse eller en pause, så lenge den tidfestes. At Aasland utsetter på ubestemt tid, er dypt problematisk.
Uten tillit til at det kommer nye havvind-utlysninger i årene fremover, vil det være umulig for industrien å tiltrekke seg kapital for satsingen – og uten kapital blir det dermed heller ikke noen norsk havvindindustri.
Norske bedrifter – mange av dem på Sørlandet – eksporterer allerede for 44 milliarder kroner til havvindprosjekter internasjonalt. De vil fortsette å satse mer på utenlandske oppdragsgivere enn på et hjemland som ikke klarer å forplikte seg. Men resultatet blir svekket konkurransekraft og mindre norsk verdiskaping dersom ikke aktørene kan legge til grunn at vi har et forutsigbart norsk hjemmemarked å jobbe mot i årene fremover.
Knut Mjåland, administrerende direktør i GCE NODE og leder av Fremtidens Havvind
Høye Høyesen, regiondirektør NHO Agder
Trond Backer, administrerende direktør i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen