Over to år skal det kjøres en pilot i Telemark og Fredrikstad for å se om høykvalitet biokarbon kan gjøre metallproduksjonen ved smelteverkene mer klimavennlig.
Med 19,6 mill. NOK i støtte fra Enova skal Mana og Standard Bio finne ut om biokarbonet kan erstatte fossil koks og kull som reduksjonsmiddel i silisiumproduksjon.
Standard Bio har utviklet lovende prototyper av et biokarbonprodukt, og i dette prosjektet skal de sammen med Mana, et selskap i NG Group (Norsk Gjenvinning gruppen), teste en teknologi som fortetter biokarbon til avanserte briketter som tilfredsstiller de strenge kravene til smelteverksindustrien. Med utspring i Telemarkskommunen Bø og nytt pilotanlegg i Fredrikstad skal partnerne teste og verifisere sin løsning.
Formålet med pilotprosjektet er å komme fram til en ny teknologi for produksjon av såkalt agglomerert biokarbon. Dette produktet kan brukes som reduksjonsmiddel og erstatte fossil koks og kull i metallurgisk industri.
– Vi ser et stort potensial i produktprototypen som er utviklet. Samtidig gjenstår det fortsatt et godt stykke arbeid på innovasjon, utvikling og testing før man har et produkt som treffer kvalitetskravene fra kunde og som samtidig kan produseres i industrielle volumer på en effektiv og lønnsom måte. Vi ser fram til prosjektet og er glad for å ha Enova i ryggen, sier Mats Ellingsen Nygård, prosjektdirektør biokarbon i Mana.
– Norsk metallurgisk industri benytter årlig ca. 0,9- 1 million tonn fossilt kull i sin produksjon. Alle de ledende aktørene har satt seg svært ambisiøse mål for å substituere fossilt kull med biokarbon. Med prosjektstøtte fra Enova, Standard Bio sin teknologi og biokarbon kompetanse og Mana og NG Group sin sterke posisjon innen resirkulering av trevirke og industrielle erfaring, vil vi kunne utvikle gode løsninger for metallurgisk industri og som også bidrar til den nødvendige de-karbonisering, sier daglig leder Bjørn Moldskred i Standard Bio.
Metallurgisk industri har behov for biokarbon med blant annet god mekanisk styrke og varmebestandighet. Biokarbon har svært mange gode egenskaper som tilsier at det kan fungere som erstatning for metallurgisk koks, men biokarbon er mekanisk svakt og må gjennomgå agglomerering (fortetting) for å oppnå tilstrekkelig styrke.
Fremtidig konkurransekraft
Den begrensede bruken av biokarbon i ferrosilisium- og silisiumindustrien historisk skyldes i hovedsak biokarbonets manglende mekaniske egenskaper og relativt høye produksjonskostnader sammenlignet med fossilt kull.
Økende kvotepriser og importrestriksjoner vil gjøre biokarbon stadig mer aktuelt, og håpet er at reduserte biokarbonpriser vil gjøre biokull konkurransedyktig.
– Å dekarbonisere prosessindustrien ved bruk av biokarbon som reduksjonsmiddel kan gi betydelige utslippskutt, så det er viktig at aktører som Mana og Standard Bio går foran for å produsere biokarbon som kan brukes i produksjonsprosessene, sier markedsrådgiver Randi Synnøve Hegdal i Enova SF.
– Regjeringen er opptatt av å redusere utslippene fra norsk industri. Og det er et betydelig potensial for å redusere utslippene fra metallurgisk industri ved bruk av biokarbon. Men for å nå det potensialet trenger vi teknologiutvikling for å redusere både kostnader og teknologisk risiko. Prosjektet fra Mana Group er et godt eksempel på slik teknologiutvikling, og det er gledelig å se at Enova kan bidra til å realisere dette, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Hvis prosjektet blir vellykket vil det gå inn i Mana og Standard Bio sitt nyetablerte samarbeid Cruda AS, som skal skalere teknologien og produsere biokarbon for metallurgisk industri basert på gjenvunnet trevirke fra blant annet Norsk Gjenvinning. De første anleggene er tenkt bygget i tilknytning til Norsk Gjenvinning sine operative anlegg.
