Den globale energiomstillingen har ennå ikke startet, og verden har aldri brukt mer fossil energi. Dette viser rapporten «Energy Transition Outlook», som analyserer energiomstillingen frem mot 2050.
DNV, eller Det Norske Veritas, er et internasjonalt selskap som driver med sertifisering, inspeksjon, testing og rådgivningstjenester innenfor ulike bransjer, inkludert maritim-, olje og gass-, og energisektoren. Energy Transition Outlook er DNVs analyse av den mest sannsynlige utviklingen for energiomstillingen. Rapporten viser resultatene fra DNVs uavhengige modell av verdens energisystem. Den dekker perioden frem til 2050 og beregner energiomstillingen globalt og i ti verdensregioner. DNV slapp nylig den syvende utgaven av Energy Transition Outlook.
49 prosent fossile energikilder
Rapporten viser at fossile energikilder stod for 49 prosent av den nye energietterspørselen fra 2017 til 2022. Fornybare energikilder dekker med dette bare halvparten av den økte etterspørselen etter energi og bidrar ifølge rapporten ikke til å erstatte fossile energikilder, som fortsetter å øke.
Vil ikke nå Paris-avtalen
I følge DNV er det mindre sannsynlig enn noen gang at den globale oppvarmingen kan begrenses til 1,5 grader. For å nå målene i Paris-avtalen, må CO2-utslippene globalt halveres innen 2030. DNVs analyser viser at dette ikke engang vil skje innen 2050. CO2-utslippene vil kun være fire prosent lavere i 2030 enn i dag, og 46 prosent lavere i 2050. Energirelaterte CO2-utslipp når fortsatt rekordhøyder. DNV forventer at utslippstoppen kommer i 2024, og at den virkelige globale energiomstillingen begynner da.
– På globalt nivå har ikke energiomstillingen begynt, hvis vi med omstilling mener at ren energi erstatter fossil energi. Energiomstillingen har helt klart startet i visse sektorer og mange land har kommet langt. Globalt ser vi imidlertid at rekordutslippene fra fossil energi vil øke også neste år, sier Remi Eriksen, konsernsjef i DNV, i en pressemelding
Dobler produksjonen av elekrtisitet
Prioritering av energisikkerhet i energipolitikken er økende og betalingsvilligheten for lokalt produsert energi øker. I land som har egne fossile energikilder, er mer prissensitive eller der kraftnettet er lite utbygget, vil hensynet til energisikkerhet kunne bety at man i større utstrekning velger fossile energikilder. På det indiske subkontinent, der man har god tilgang til kull som energikilde, vil eksempelvis omstillingen gå saktere. I Europa og USA er ny energi i hovedsak grønn, slik at energisikkerhet og klimatiltak går hånd i hånd.
Produksjonen av elektrisitet vil mer enn dobles frem til 2050, noe som bidrar til å effektivisere energisystemet. Fordelingen mellom fossil og ikke-fossil energi i energimiksen er for øyeblikket 80/20, men dette vil endre seg til en 48/52-fordeling innen 2050.
Omstillingen går ikke raskt nok
Installasjon av solceller nådde rekordhøye 250 GW i 2022. Vindkraft vil levere sju prosent av den globale nett-tilknyttede elektrisiteten, og installert effekt fra vindkraftanlegg vil dobles innen 2030. Dette til tross for inflasjon og utfordringer i forsyningskjedene. I tillegg er begrensninger i transmisjon- og distribusjonsnettet en flaskehals for videre elektrifisering. Disse begrensningene rammer også nett-tilknyttet lagring og ladestasjoner for elektriske kjøretøy i mange land.
– Det er kortsiktige tilbakeslag på grunn av økte renter, utfordringer i forsyningskjeder og endringer i energihandel som følge av krigen i Ukraina, men den langsiktige trenden for energiomstillingen er tydelig. Verdens energisystem vil gå fra en energimiks som er 80 prosent basert på fossile energikilder til en som er 52 prosent ikke-fossil i 2050. Dette er en rask energiomstilling, men ikke rask nok til å oppfylle målene i Paris-avtalen, sier Eriksen.
