– Det blir veldig krevende for fornybarprosjekter å konkurrere om kapital og kompetanse, når det er så store forskjeller i lønnsomhet, sier Klaus Mohn i intervju med Ocean24.
Klaus Mohn ble utnevnt som rektor på Universitetet i Stavanger i 2019. Han har tidligere hatt stilling som professor i petroleumsøkonomi ved UiS, og som sjeføkonom i tidligere Statoil, nå Equinor.
Ocean24 har tatt en prat med Mohn for høre hans tanker om veien videre for kompetanse og rekruttering i energiomstillingen.
Hvordan skal man tenke kompetanse og rekruttering nå i omstilling mot fornybar energi?
– Grønn omstilling står i sentrum for strategien ved Universitetet i Stavanger. Vi prøver etter beste evne og tilpasse utdanning, forskning og innovasjon i tråd med det. Dette gjør vi ved å forsøke å støtte opp en omstilling i økonomi og samfunn i lys av klima og naturutfordringene. Dette skjer på flere nivå, hvor vi for det første posisjonerer oss for utlysning og søknader etter forskningsmidler som passer til strategien. På utdanningssiden tilpasser vi emner, studieprogram, porteføljen av studieprogram i tråd med strategien.
– Vi prøver etter beste evne å legge til rette for innovasjon og samfunnskontakt, som gjør at kunnskap kan komme godt til bruk i arbeidslivet. Det er også viktig at vi tar impulser fra våre omgivelser til den løpende videre utviklingen av våre aktiviteter.
Mener det finnes store lønnsomhetsutfordringer
Mohn mener imidlertid at de største utfordringene til kompetansetilgang og omstilling av norsk økonomi, ikke ligger hos Universitetene og høyskolene.
– Vi finner oss nå i en situasjon der arbeidsledigheten er veldig lav og rentene er høye, i tillegg er lønnsveksten på vei opp og inflasjon truer med kostnadsvekst både internasjonalt og i Norge. I den situasjonen har fornybare prosjekter som tidligere var marginalt lønnsomme falt under lønnsomhetsstreken. Samtidig er det åpnet for oljefelt, gassfelt og investeringer på norsk sokkel som er preget av super lønnsomhet.
– Det blir derfor veldig krevende for fornybarprosjekter å konkurrere om kapital og kompetanse, når det er så store forskjeller i lønnsomhet. Dette kan ikke universitetene og høyskolene gjøre noe med og det er heller ikke sikkert at politiske myndigheter kan gjøre noe med dette med det første.
Hva er universitetenes rolle i energiomstillingen?
– Universitetenes rolle blir å legge til rette for kapasitet og kompetanse til omstillingen. Men denne omstillingen vil ta tid både internt hos oss, men også i samfunnet rundt oss.
– Universitetene og høyskolene kan ikke løse alle utfordringene på egenhånd. Det er et par forutsetninger som må være på plass. Den ene er at studentene faktisk ønsker seg til disse studiene, slik at programmene får gode søkere. Med mange gode søkere kan vi uteksaminere mange gode kandidater. I tillegg er vi avhengig av et arbeid og næringsliv som etterspør den kompetansen som vi tilbyr.
Beholder petroleumsstudieprogram
Antall søkere som ønsker seg inn på petroleumsfag har hatt stor nedgang den siste tiden. Fall i oljeprisene og nedbemanning har ført til at flere studenter velger bort oljerelaterte studier. Klaus Mohn mener likevel det finnes et behov for å opprettholde disse studieprogrammene.
– Petroleumsnæringen er noe som kommer til å leve med oss i mange tiår til og vi skal sørge for å bidra til den kompetansen petroleumsnæringen trenger. Vi har flere relevante studieprogram som har blitt mindre og tar færre studenter, men som vi likevel tar sikte på å opprettholde.
Selv om UiS ønsker å oppretteholde petreoleumstudieprogrammene, har Universitetet tatt høyde for omstillingen og behovet for endring innad i programmene.
– Studieprogrammene har blitt mer fleksibel, som vil si at de har blitt mindre spesialiserte enn de har pleid å være. Programmene har nå blitt rettet mot en bredere energisektor i nærings og arbeidslivet enn bare i petroleumsnæringen. Dette betyr at studenter kan kvalifiseres til arbeid i flere energirelaterte næringer og ikke bare lenger i olje og gassnæringen.
Ser behovet for ny kompetanse
I tillegg til å gjøre programmene mer fleksible forteller Mohn at universitetet har sett behov for å etablere en ny bachelor som han mener møter behovet for en ny type kompetanse.
– Vi har nylig opprettet en bachelor i Energi og batteriteknologi, hvor det nå er det andre året vi tar opp studenter til programmet. Dette programmet er i direkte respons til det behovet som melder seg til spesialisert kompetanse innenfor batteriteknologi.
I følge E24 vil det trengs omtrent 2.000 ingeniører i batterinæring innen 2025. I tillegg kommer det alle ingeniørene som trengs til forskning og utvikling.
Hvordan kan vi fremme en interesse for disse programmene blant studentene?
– Vi kan ta vår del av jobben ved å markedsføre våre studieprogram. Likevel er det slik at når studentene velger studieprogram er det på grunn av jobbmulighetene de gir. Derfor er det de framtidige arbeidsgiverne som må ta sin del av ansvaret ved å markedsføre dette kompetansebehovet, yrkene og mulighetene de gir. Å skape interesse er derfor ikke en oppgave for universitetene alene, forteller Klaus Mohn.
