Konsulenthuset Boston Consulting Group mener at havvind kan bli et industrieventyr for Norge – om Norge griper muligheten og øker ambisjonene og tempoet.
Ifølge den ferske rapporten fra Boston Consulting Group (BCG) opplever havvindindustrien nå sin første krise. Kostnadene skyter i været, kontrakter reforhandles og prosjekter stoppes. Det stilles spørsmål om hvorvidt havvind er en bærekraftig industri. Likevel konkluderer rapporten med at Norge kan oppleve et industrieventyr innen havvind.
– Vi er vitne til daglige klimarekorder og ekstremvær som understreker at det haster med å fase ut fossile energikilder. Verden trenger enorme mengder fornybar energi, og en stor andel av dette må komme fra havvind.
Det sier Robert Hjorth, Managing Director og Partner i det anerkjente konsulentselskapet Boston Consulting Group (BCG). Han står, sammen med sitt havvindteam på 15 konsulenter, bak rapporten Norway’s 300 GW offshore wind opportunity (ekstern lenke) som ble publisert denne uken. Rapportforfatterne mener ambisjonsnivået for norsk havvind bør økes betraktelig.
– Midt i prisstigninger, renteøkninger, inflasjon og galopperende kostnader har Norge startet sin havvindsatsing. Det var en sen start, og timingen kan virke uheldig. Industrien er imidlertid klar til å sette i gang og levere på ambisjonene til myndighetene. Europa trenger all vindkraften de kan få, og Norge er unikt posisjonert for havvind, sier BCG-partneren.
I den nye rapporten argumenter BCG for hvorfor Norge bør gripe muligheten og satse på havvind:
- Havvind er nødvendig for å møte Europas økende energietterspørsel. Ut over planlagte prosjekter er det behov for ytterligere 1000 GW havvind for å sikre Europas energiforsyning og nå Europas netto-null-ambisjon innen 2050.
- Norge har blant verdens beste vindressurser og plass til minst 300 GW havvind i områder som ikke er i konflikt med fiskeri, skipsfart eller dyreliv.
- En norsk ambisjon på 300 GW vil bygge en ny industri som kan skape 150 000 norske arbeidsplasser, gi en reduksjon på 400 millioner tonn årlige CO2-ekvivalenter og gjøre Norge til et yndet mål for utenlandske investorer og privat kapital.
- Eksport av havvindkraft vil gi 870 milliarder kroner i året i inntekter til staten, i tillegg kommer betydelige inntekter fra eksport av teknologi og kompetanse.
- En storskala satsing kan gjøre flytende havvind lønnsomt i 2035 og konkurransedyktig med bunnfast havvind i 2040.
– Dette vil være den største industriomstillingen siden 1970-tallet. Skal vi lykkes krever det at vi satser nå, sier Hjorth.
– Havvindindustrien ligner industrieventyret innen olje- og gass for et halvt århundre siden. Ikke bare kan Norge nå sitt eget klimamål og støtte andre land i å oppnå deres, men vi kan også opprettholde vår rolle som en viktig energipartner for Europa. Alt dette kan skje med minimal naturpåvirkning, sier Hjorth.
Han påpeker at en slik satsning vil kreve at den norske staten investerer i subsidier, men at det fort vil lønne seg.
– Våre beregninger viser at det vil kreve maksimalt 115 mrd kr i subsidier. Nye projekter vil være subsidiefri fra og med 2035, sier Hjorth.
Han avslutter med en oppfordring til landets politikere:
– Lokale arbeidsplasser, eksportinntekter, grønn kraft og lave strømpriser bør være en vinnersak for ethvert parti. Men det krever mot og vilje. Venter vi for lenge, vil andre land lede an utviklingen. Da er det vanskeligere å ta igjen forspranget for norske leverandører. Vår oppfordring til beslutningstakerne er å være modige og handle raskt. Norge står foran en unik mulighet. Vi har én sjanse – la oss gripe den.