Regjeringen legger frem pakke for å øke tempoet i den grønne omstillingen i næringslivet.
Nye tiltak og intensivert arbeid skal bidra til å skape og beholde mer grønn aktivitet i Norge.
– Norge skal gjennom den største omstillingen i historien. Vi skal kutte utslipp i raskt tempo og sikre at Norge forblir et attraktivt sted å investere i og legge grønn industri til. Det handler om samarbeid mellom aktører, både kommersielt og for å løse felles problemstillinger gjennom regjeringens grønne industriløft. Nå styrker vi dette arbeidet ytterligere, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
Regjeringen legger frem fem tiltak som skal bidra til å skape mer grønn industri i Norge:
Én milliard kroner til innovasjonstilskudd for større batteriprosjekter
Regjeringen foreslår i kommende statsbudsjett et innovasjonstilskudd for større batteriprosjekter av IPCEI-karakter. Det stilles høye krav til innovasjonshøyde, industriell skalerbarhet, ringvirkninger, gjennomføringsevne, forpliktende europeisk samarbeid og miljøpåvirkning. Innovasjonstilskuddet har en ramme på om lag en milliard kroner over fem år og vil ligge under Innovasjon Norge.
Norge vil bli med i EUs hydrogenbank
Regjeringen tar sikte på at norske prosjekter vil kunne delta i den kommende hydrogenauksjonen under EUs innovasjonsfond. Programmet vil gi fem-årig støtte til produksjon av grønt hydrogen og skal etter planen gjennomføres i slutten av 2023 og har et budsjett på 800 millioner euro.
Styrking av kapitalvirkemidlene i Grønt industriløft
Regjeringen vil styrke kapitalvirkemidlene i Grønt industriløft blant annet gjennom å vri virkemiddelapparatet i grønn retning. Dette kan være gjennom investeringer i selskaper, industribygg eller prosessutstyr. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet i høst.
Statlige lån til flere grønne prosjekter
Regjeringen vil legge til rette for at staten kan gi markedsmessige lån for å finansiere flere prosjekter innenfor grønne verdikjeder, også i tidlige faser. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet i høst.
Kartlegging av risiko og sårbarheter i globale forsyningslinjer
Regjeringen skal kartlegge risiko og sårbarhet knyttet til de globale forsyningslinjene for viktige innsatsfaktorer, råvarer og produkter som importeres til Norge.
Regjeringen lanserte veikart for Grønt industriløft i juni 2022. I veikartet stakes det ut en retning for en grønn industrioffensiv. Målet er å skape verdier og lønnsomme jobber i hele landet, øke de grønne investeringene, øke eksporten fra fastlandet og kutte klimagassutslipp på veien mot lavutslippssamfunnet.
– Gjennom å legge frem en helhetlig politikk for grønt industriløft, viser vi omverden våre mål, hva Norge har å tilby av kompetanse, naturressurser, kapitalvirkemidler og en rekke andre rammevilkår, og hvilke politiske prosesser, initiativ og handlinger vi vil gjennomføre for å realisere disse ambisjonene. Formålet er å gi investorer og aktører trygghet til å realisere sine prosjekter i Norge. Selv om arbeidet er i startfasen, er vi godt i gang med den grønne, industrielle omstillingen. Vi har gjennomført eller igangsatt de aller fleste av de 100 tiltakene vi lanserte i veikartet i fjor, sier Vestre.
IRA, positivt for grønn omstilling
1. januar i år, et halvt år etter Grønt industriløft og batteristrategien, trådte USAs økonomiske og klimapolitiske lovpakke Inflation Reduction Act (IRA) i kraft. Pakken inneholder subsidier og annen støtte til en rekke grønne investeringer. Flere aktører har bedt regjeringen om en respons på amerikanernes subsidiepakke.
– Det er veldig positivt at USA legger til rette for grønne investeringer. Det vil redusere CO2-utslipp globalt, bidra til at utviklingen går raskere og at prisen på grønn teknologi blir lavere. Men i Norge skal vi ikke konkurrere om å være billigst eller mest subsidiert. Vi skal fortsette å drive en aktiv omstillingspolitikk og målrette virkemidlene våre mot kompetanse, teknologi, innovasjon, kvalitet og produktivitet, sier Vestre.
Norge vs. USA
Amerikanernes subsidier gjennom IRA vil omregnet til størrelsen på norsk økonomi være på om lag 5,5 milliarder kroner i året. Til sammenligning har regjeringen i 2023 eksempelvis bevilget 5,6 milliarder til Enova, 3,6 milliarder til langskip, og til sammen 2,5 milliarder til klimateknologi og grønn omstilling i regi av Innovasjon Norge og Siva.
I disse bevilgingene ligger det altså mer enn dobbelt så mye til det grønne skiftet i næringslivet. I tillegg kommer det blant annet støtte til utbygging av havvind, bevilginger til Eksfin og Norges forskningsråd.
– Vi heier på grønn omstilling i USA, men når vi skal sammenligne investeringene, så er det viktig å påpeke at Norge, relativt til økonomiens størrelse, allerede investerer mer og bruker mer effektive virkemidler for den grønne omstillingen sammenlignet med USA, sier næringsministeren.
I Europa står prinsippet om at forurenser skal betale, sterkt. Per i dag fører ikke USA den samme politikken.
– Norge ligger også i front på prising av utslipp av klimagasser. I USA brukes det mindre optimale virkemidler, som subsidier, sier Vestre.
Dette er IRA
Inflation Reduction Act (IRA) er en amerikansk lovpakke som blant annet skal fremme grønn omstilling og utslippskutt i USA, gjøre USA mindre avhengig av Kina og redusere det amerikanske budsjettunderskuddet. Totalt skal pakken bidra til å kutte 40 prosent av USAs utslipp innen 2030.
IRA kombinerer støtteordninger med krav om lokal produksjon og lokalt innhold. Totalt er det beregnet at 391 milliarder dollar i støtte vil bli utløst av investeringer i energisikkerhet, fornybar energi og nullutslippsteknologi over 10 år.
Lovpakken er overfinansiert og bidrar derfor over tid til å redusere budsjettunderskuddet. Hoveddelen av finansieringen kommer fra skatteskjerpelser, herunder en ny minimumsskatt på 15 prosent for større bedrifter.
EU har lagt frem en rekke forslag som kan ses som en respons på IRA. I tillegg er EU og USA i forhandlinger om en avtale som skal lempe på noen av kravene om lokalt innhold for europeiske varer, først og fremst visse mineraler til produksjon av noen typer elbiler.
Norske myndigheter har også anmodet USA om slike forhandlinger og arbeider for å sikre at den norske delen av europeiske verdikjeder ivaretas. Samtidig jobbes det med å vurdere EU-regelverk som inngår i EUs respons på IRA.
Slik har regjeringen regnet:
Klimasatsingen i Inflation Reduction Act (IRA) er ifølge Congressional Budget Office estimert til 391 milliarder dollar over 10 år.
USAs brutto nasjonalprodukt (BNP) var på 25 463 milliarder dollar i 2022. Samlet tilsvarer satsingen 1,5 prosent av amerikansk BNP
BNP for Fastlands-Norge var 3 571 milliarder kroner i 2022.
Ved å se størrelsen på verdiskapingen i norsk fastlandsøkonomi, tilsvarer IRAs støtte til næringslivet for å fremme det grønne skiftet på om lag 5,5 milliarder kroner per år i de neste 10 årene.
Kilder: CBO, BEA og SSB.
Grønt industriløft 2.0
Den geopolitiske situasjonen har forandret seg siden veikart for grønt industriløft ble lagt frem sommeren 2022. Etterspørselen etter produkter med grønne verdikjeder er større enn noen gang.
– Behovet for økt tempo i vårt arbeid med grønt industriløft, styrket samarbeid med våre nærmeste handelspartnere og fornyet kraft bak tiltak som skal løse klimautfordringene, er bakgrunnen for at vi nå skal oppdatere og forsterke veikartet for grønt industriløft. I forbindelse med oppdateringen inkluderer vi manufacturing og solindustri som satsinger i arbeidet, sier næringsministeren.
Regjeringen tar sikte på å legge frem det oppdaterte veikartet til høsten.
Grønt industriløft
Det er gjennomført eller igangsatt de fleste av 100 tiltak.
Eksempler på tiltak:
- Det er lagt fram en nasjonal batteristrategi og en nasjonal mineralstrategi.
- Energimyndighetene er forsterket med ekstrabevilgninger for å sikre økt kapasitet.
- Det er inngått en intensjonsavtale om klimapartnerskap med ti hovedorganisasjoner, og det er en prosess for å inngå bransjevise klimapartnerskap.
- Det er iverksatt en pilot-løsning for «en dør inn» til virkemiddelapparatet, som vil utvides gradvis til flere aktører.
- Det er lagt frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning (LTP) for perioden 2023-2032 (høsten 2022), der kunnskaps- og forskningsbehovene for den grønne omstillingen er et sentralt tema.
- Innsatsområder for det grønne industriløftet er nye næringer som 1) hydrogen, 2) havvind, 3) CO2-håndtering og 4) batterier, og grønne prosjekter innenfor eksisterende fastlandsindustri, som 5) prosessindustrien, 6) maritim industri og 7) skog- og trenæringen og annen bioøkonomi.
