Kvotepliktige utslipp av klimagasser gikk opp med 0,8 prosent i 2022. Industrien reduserte, mens petroleumsnæringen og luftfarten økte utslippene.
Foto: Equinor.
150 norske virksomheter rapporterer utslipp under EUs system for klimakvoter til Miljødirektoratet, inkludert seks flyselskap. Det omfatter rundt halvparten av Norges utslipp av klimagasser. Utslippene gikk svakt opp i 2022 i forhold til 2021.
Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) om Norges totale utslipp av klimagasser i 2022 (ekstern lenke) viser en nedgang på 0,5 prosent fra året før.
Trenger flere virkemidler enn klimakvoter
EU system for klimakvoter setter et felles tak for den totale mengden CO2-utslipp fra virksomhetene som er omfattet. Prisen på kvotene bidrar til reduserte utslipp i systemet samlet.
– Selv om de kvotepliktige utslippene av klimagasser i Norge ikke har gått ned det siste året, har systemet over tid medført at de samlede kvote-utslippene i Europa har blitt redusert. For at Norge skal nå omstillingsmålet om 55 prosent kutt i nasjonale utslipp innen 2030, er det behov for flere virkemidler enn kvotesystemet, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
– Vi belyser potensialet for reduksjoner og mulige ytterligere virkemidler som kan gi forutsigbare rammebetingelser og stimulere til lavere utslipp fra kvotepliktige virksomheter, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Mer utslipp fra Hammerfest LNG
Fjorårets utslipp fra Hammerfest LNG er ikke på samme nivå som før brannen. Utslippene vil trolig gå ytterligere opp i 2023, dersom anlegget får et helt år med normal drift.
De kvotepliktige utslippene fra petroleumsindustrien, utenom Hammerfest LNG, har gått ned med nesten 6 prosent. Feltet Edvard Grieg ble elektrifisert fra land på slutten av året i fjor. I tillegg gikk utslippene fra de norske gassterminalene ned med 11 prosent.
Strømprisen påvirket utslippene i landbasert industri
Totalt sett ble de kvotepliktige utslippene fra landbasert industri redusert med 4 prosent sammenlignet med fjoråret.
Økte strømpriser i Norge påvirket driften ved flere av de kvotepliktige anleggene i fjor. Høsten 2022 . Dette ga 12 prosent mindre utslipp av klimagasser fra virksomheten. De har fortsatt ikke gjenåpnet den ene produksjonslinjen.
Noen virksomheter fikk høyere utslipp på grunn av økte strømpriser. Dette skjedde blant annet i treforedlingsindustrien, som brukte større mengder fyringsolje og naturgass enn tidligere år.
Utslippene fra kunstgjødselprodusenten Yara Porsgrunn økte med 29 prosent på grunn av mer produksjon av ammoniakk.
Kraftig utslippsøkning fra flyvninger
Klimagassutslipp fra luftfart gikk opp med 79 prosent fra 2021 til 2022. Årsaken er kraftig økning i antall flyvninger etter pandemien. Fjorårets utslipp er likevel 16 prosent lavere enn i 2019.
Norwegian økte utslippene med 86 prosent i fjor. Norse rapporterte utslipp for første gang, mens SAS rapporterer utslipp til Sverige. Kvotepliktige klimagassutslipp fra luftfart omfatter ikke bare innenriks luftfart, men alle flyvinger i EØS-området og til Storbritannia og Sveits.
Tilsvarende trend i EU
De verifiserte utslippene fra kvotepliktig sektor, inkludert luftfart, viser at de totale utslippene for hele EUs klimakvotesystem, gikk svakt opp i fjor. Utslippene i 2022 var likevel 15 prosent lavere enn i 2019.
Utslippene fra luftfart økte med hele 70 prosent. På grunn av energikrisen gikk utslippene fra energiproduksjon opp med 2 prosent, mens industriutslippene gikk ned med i overkant av 1 prosent.
EU strammer inn kvotesystemet
– EUs klimapakke Klar for 55 legger opp til at de totale utslippene av klimagasser i Europa skal reduseres med 55 prosent fra 1990 til 2030, og med sikte på klimanøytralitet innen 2050. Systemet med klimakvoter er et nøkkelvirkemiddel som skal bidra til at dette målet nås, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Gjennom klimapakken strammes utslippstaket i EUs klimakvotesystem inn for å bidra til å nå det overordnede klimamålet på 55 prosent reduksjon. Kvotetaket innebærer at de kvotepliktige utslippene skal reduseres med 62 prosent i 2030 sammenlignet med 2005.
Skipsfart skal innlemmes i EUs klimakvotesystem fra 2024.
Virksomhetene får i dag gratis tildeling av klimakvoter basert på hvor utsatt de er for karbonlekkasje. Denne tildelingen skal begrenses over tid og vil etter hvert fases helt ut for noen sektorer.
EU innfører også en mekanisme for karbongrensejustering (Carbon border adjustment mechanism, CBAM). Den er ment å hindre karbonlekkasje og vil gradvis overta for gratis tildeling av kvoter. Et eget kvotesystem for bygg- og veitrafikk er også underveis som en del av EUs klimapakke.
Fakta: EUs system for klimakvoter
- Hensikten med EUs klimakvotesystem er å redusere utslipp fra energiproduksjon, industri og luftfart.
- Systemet setter et felles tak på antall tonn CO2-ekvivalenter de europeiske bedriftene samlet kan slippe ut.
- Det trykkes én klimakvote for hvert tonn CO2-ekvivalenter som lovlig kan slippes ut under taket.
- Alle virksomheter som omfattes av systemet, må hvert år levere inn én klimakvote for hvert tonn CO2-ekvivalenter de slipper ut.
- I utvalgte sektorer kan virksomhetene søke om å få kvoter gratis. Kvoter som ikke tildeles gratis må kjøpes i markedet, slik at de kan dekke utslippene sine. Slik skal det lønne seg å kutte utslipp.
- Gjennomsnittsprisen på en klimakvote i 2022 var på omtrent 80 euro.
Fakta: Foreløpige tall for kvotepliktige klimagassutslipp i 2022
- Hvert år må de rundt 150 norske virksomhetene som er omfattet av EUs system for klimakvoter rapportere sine utslipp til Miljødirektoratet innen 31. mars.
- I 2022 var de kvotepliktige utslippene som rapporteres til Norge på totalt 23,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det er en økning på ca. 196 000 tonn CO2-ekvivalenter sammenlignet med 2021.
- Rapportene er verifisert av en uavhengig tredjepart, og må godkjennes av Miljødirektoratet.
