Industri Energi har siden september i fjor klargjort krav om kompensasjon for pålagt karantene for våre medlemmer under koronapandemien. Nå er kravene fremmet rettslig.
Det er i første runde tatt ut forliksklager mot 22 virksomheter på vegne av 296 medlemmer. Dermed er foreldelsesfristen avbrutt og kravene er ivaretatt for alle som har levert fullstendig dokumentasjon til forbundet. Kravene foreldes tre år etter første lønnsutbetaling karantenekompensasjon skulle vært betalt.
– Neste uke følger opp vi med fire pilotsøksmål direkte for tingretten. Forliksklagene kan dermed stilles i bero, i påvente av endelig behandling av disse pilotsakene. Sakene er anlagt med Stavanger tingrett som verneting, sier Karianne Rettedal, advokat og leder for juridisk avdeling i Industri Energi.
Totalt har Industri Energi mottatt 672 saker. De resterende sakene vil bli oversendt Forliksrådet fortløpende når fullstendig dokumentasjon er mottatt.
Går over i en ny fase
Når stevningene leveres Stavanger tingrett, går denne saken over i en ny fase. Arbeidsgiverne i disse virksomhetene vil få en måned tilsvarsfrist før saken berammes for hovedforhandling.
– Vi forventer at det blir hovedforhandling høsten 2023 i tingretten, sier Rettedal.
Det er advokatene Karianne Rettedal og Ulrik Haukali fra Industri Energi, sammen med advokat Christopher Hansteen og Johannes Teigland fra advokatfirma Hjort, som vil føre de fleste sakene for domstolene.
De berørte ansatte har blitt pålagt karantene i ulik form og på ulike vilkår. Enkelte virksomheter har kompensert delvis, noen ingenting.
-Vår påstand er at tiden i karantene er arbeidstid og gir grunnlag for kompensasjon. Påstanden er dermed både at det er arbeidstid og at det utløser krav på kompensasjon, sier Rettedal.
Hun forklarer at arbeidsavtalene angir en ytre grense for arbeidstiden og også bestemmelser om avtalt fritid.
– Når arbeidsgiver griper inn i den avtalte fritiden er det ikke lenger tid som arbeidstakeren disponerer etter eget forgodtbefinnende. Da er det arbeidstid. I disse sakene er arbeidsgivers pålegg overfor arbeidstakerne av en slik karakter at det ikke kan karakteriseres som fritid, sier hun.
Ekstrem belastning
I rettspraksis har for eksempel reisetid blitt regnet som arbeidstid i sentrale avgjørelser, både i norsk rett og i EU-rett. Reisetid er ifølge Rettedal langt mindre inngripende enn karantene i isolasjon i opptil ti dager før arbeidsoppdraget tar til.
I en rotasjonsordning med åtte turer per år utgjør karantenetiden 80 dager i året (160 dager inkludert innreisekarantene etter arbeidsoppholdet).
Karantene har vært en ekstrem belastning for mange av våre medlemmer og deres familier. Enkelte virksomheter innførte også en såkalt «frivillig» hjemmekarantene, og påla samtidig restriksjoner som ville utløst disiplinære reaksjoner om man ikke overholdt disse. Også det viser at arbeidsgivers inngripen i fritiden var betydelig og belastende. Vi har også kommet over saker hvor medlemmer hadde bekostet karantenehotellet selv, til tross for at virksomhetene mottok støtte fra statlig kompensasjonsordning for sine utgifter, sier hun.
