I dag kom Oljedirektoratets rapport om havbunnmineraler. Den viser som ventet at det ligger store ressurser under havbunnen.
Oljedirektoratet (OD) har utarbeidet en ressursvurdering av havbunnsmineralene på norsk sokkel. Rapporten konkluderer med at det er store ressurser. For flere av metallene tilsvarer mineralressursene mange år med globalt forbruk.
Olje- og energidepartementet (OED) ga OD oppdraget med å ressursvurdere havbunnsmineralene da åpningsprosessen for mineralvirksomhet startet i 2020.
OED har forvaltningsansvaret for havbunnsmineraler, og leder arbeidet med åpningsprosessen. Rapporten inngår som en del av åpningsprosessen for havbunnsmineraler.
– OD har i mange år bygget kompetanse, blant annet gjennom en rekke tokt. Vi har kartlagt aktuelle områder, samlet inn data og tatt store mengder mineralprøver, sier Kjersti Dahle, direktør for teknologi, analyser og sameksistens.
– I ressursvurderingen har vi gjort anslag for hvor mye som finnes av de ulike mineralene på havbunnen i utredningsområdet. Framover vil vi fortsette å styrke datagrunnlaget og måten vi vurderer disse ressursene på.
Viktige i energiomstillingen
Omstillingen til lavutslippssamfunnet øker behovet for utvalgte grunnstoff. Disse grunnstoffene forekommer blant annet i avsetninger på havbunnen. Dette er viktige råstoffer i energiomstillingen, og de er etterspurt i industrien.
Dahle påpeker at teknologiutvikling, sammen med mer og bedre data, vil gi enda bedre forståelse av ressurspotensialet.
– Mengden utvinnbare ressurser avhenger av teknologi og økonomi. Det gjenstår å se om områdene åpnes og om utvinning kan være økonomisk lønnsom.
Å samle inn, forvalte og tilgjengeliggjøre data fra norsk sokkel er en av ODs viktigste oppgaver.
Siden 2011 har OD samlet inn data i dypvannsområder i Norskehavet og Grønlandshavet i samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB), fra 2020 også med Universitetet i Tromsø (UiT).
I perioden 2018-2021 gjennomførte OD fire egne tokt for å samle inn høyoppløselige havbunnsdata over de mest interessante mineralforekomstene, i tillegg ble det utført boreoperasjoner samt innsamling av mineralprøver.
Data fra disse toktene, supplert med data fra vitenskapelige institusjoner, er grunnlaget for denne ressursvurderingen.
– Vi har lang erfaring med å kartlegge undergrunnen og vurdere petroleumsressurser. Jeg er glad for at vi, med vår kompetanse også kan bidra til å identifisere ressurser som kan være viktige i energiomstillingen, sier Dahle.
Sulfider og manganskorper
Mineralforekomster på havbunnen deles i tre typer; mangannoduler, manganskorper og sulfider. Alle de tre typene inneholder flere metaller, og de ligger på store dyp, hovedsakelig mellom 1500 og 6000 meter. På norsk sokkel er det funnet manganskorper og sulfider på rundt 3000 meters dyp.
ODs ressursvurdering for havbunnsmineraler gir anslag på tilstedeværende ressurser, det vil si ressurser som er påvist eller antatt å være til stede.
For å bekrefte om mineralressursene er utvinnbare, og kan utvinnes med akseptabel grad av miljøpåvirkning, vil det kreve både videre utforskning av havbunnen og teknologiutvikling rundt utvinningsmetoder.
Flere internasjonale organisasjoner, som IEA og IRENA, peker på et stort og voksende metallbehov. EU-kommisjonen utarbeidet sist i 2020 en oversikt over kritiske innsatsvarer for unionen.
– Av metallene som finnes på havbunnen i utredningsområdet, står blant annet magnesium, niob, kobolt og sjeldne jordarter på EU-kommisjonens liste over kritiske mineraler. Kostbare, sjeldne jordarter som neodym og dysprosium er svært viktige for magneter i vindturbiner og elbil-motorer, sier Dahle.
Forventede tilstedeværende ressurser
For sulfider er forventningsverdier for samlede tilstedeværende ressurser
- 38 millioner tonn kobber
- 45 millioner tonn sink
- 2317 tonn gull
- 85 000 tonn sølv
- 1 million tonn kobolt
Prospektivt areal for manganskorpe er anslått å dekke i overkant av 8500 kvadratkilometer av utredningsområdet, med en forventningsverdi for samlede tilstedeværende ressurser på
- 3,1 millioner tonn kobolt
- 230 000 tonn litium,
- 24 millioner tonn magnesium,
- 8,4 millioner tonn titan,
- 1,9 millioner tonn vanadium,
- 185 millioner tonn mangan
- 19 000 tonn gallium
- 73 000 tonn niob
- 15 000 tonn hafnium
- 80 000 tonn wolfram
og videre betydelige volumer av sjeldne jordarter i form av
- 56 000 tonn scandium
- 300 000 tonn yttrium
- 370 000 tonn lantan
- 1,7 mill. tonn cerium
- 100 000 tonn praseodym
- 420 000 tonn neodym
- 23 000 tonn europium
- 100 000 tonn gadolinium
- 15 000 tonn terbium
- 86 000 tonn dysprosium
