Equinor har på vegne av partnerskapet i Snøhvit levert inn plan for utbygging og drift (PUD) for Snøhvit Future til Olje- og energiministeren i Hammerfest.
Totale investeringer i prosjektet er anslått til 13,2 milliarder kroner. Prosjektet gir en økning i gassproduksjonen fra Snøhvitfeltet med om lag 60 milliarder Sm3 salgsgass. Planlagt produksjonsstart for landkompresjon og elektrifisering er 2028.
— Det er gledelig at eierne på Snøhvitfeltet har besluttet å investere i økt gassproduksjon fra feltet. Gjennom dette vil det legges til rette for drift frem mot 2050. Slike investeringer som gjør at vi kan utnytte kapasiteten ved Hammerfest LNG fullt ut i tiår fremover er viktig da Norge skal forbli en langsiktig og forutsigbar leverandør av olje og gass, sier olje og energiminister Terje Aasland (Ap).
I årets siste uker har det kommet en rekke utbyggingsplaner, såkallte PUD-er, fra operatørselskaper som vil nå fristen ved nyttår for å rekke den gunstige oljeskattepakken.
I dag besøkte statsråden anlegget på Melkøya, der han mottok planene fra partnerskapet i Snøhvit.
Utbyggingsplanene som ble mottatt var endret plan for utbygging og drift (PUD) og endret plan for anlegg og drift (PAD) for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG. Gjennom planene har operatør Equinor, Petoro, TotalEnergies, Neptune og Wintershall Dea besluttet å øke gassproduksjonen fra Snøhvitfeltet betydelig og samtidig legge om energiforsyningen til LNG-anlegget fra drift med gassturbiner til drift med kraft fra nettet for å redusere CO2-utslippene.
Snøhvit Future-prosjektet innebærer økt gassproduksjon fra Snøhvitfeltet ved landkompresjon. Landkompresjon innebærer at det installeres en kompressor på Melkøya som senker mottakstrykket for brønnstrømmen. Økt gassproduksjon bidrar til å forlenge levetiden til LNG-anlegget.
– Snøhvit Future styrker Norges posisjon som en pålitelig og langsiktig leverandør av LNG til Europa. Elektrifisering vil gjøre at vi leverer denne gassen med nær null klimagassutslipp fra produksjonen. Prosjektet sikrer langsiktig drift og eksport fra Melkøya mot 2050, sier Geir Tungesvik, konserndirektør for prosjekter, boring og anskaffelser i Equinor.
— Rettighetshaverne har også besluttet en omlegging av energiforsyningen på Melkøya fra dagens drift med gassturbiner til drift med kraft fra nettet. Konsesjonsbehandlingen av nødvendige nettforsterkninger for å gjennomføre prosjektet pågår. Omleggingen av kraftforsyningen vil redusere CO2-utslippene fra Melkøya med rundt 850 000 tonn årlig. Dette er et svært viktig tiltak for å redusere utslippene fra norsk olje- og gassproduksjon, sier olje- og energiminister Terje Aasland.
Hammerfest LNG er i dag ett av de største punktutslippene i Norge. Omlegging av energiforsyningen på anlegget fra drift med gassturbindrevne generatorer til kraft fra nettet vil redusere CO2-utslippene fra anlegget med om lag 90 prosent eller rundt 850 000 tonn CO2 per år. Elektrifisering av Hammerfest LNG forutsetter at det bygges en ny 420 kV kraftlinje fra Skaidi til Hammerfest, og at det bygges en ny 132 kV kraftlinje fra Hyggevatn transformatorstasjon til Melkøya. Olje- og energidepartementet vil behandle søknadene om konsesjon etter energiloven samtidig med den endrede utbyggingsplanen.
Totale investeringer i prosjektet er anslått til 13,2 milliarder kroner. Prosjektet gir en økning i gassproduksjonen fra Snøhvitfeltet med om lag 60 mrd. Sm3 salgsgass. Planlagt produksjonsstart for landkompresjon og elektrifisering er 2028.
Rettighetshaverne i Snøhvitfeltet er:
- Equinor Energy AS (operatør, 36,79 prosent)
- Petoro AS (30 prosent)
- TotalEnergies EP Norge (18,4 prosent)
- Neptune Energy Norge AS (12 prosent)
- Wintershall Dea Norge AS (2,81 prosent)
