–Norge er godt posisjonert til å lykkes innen flere deler av batteriverdikjeden, dersom det satses betydelig og umiddelbart.
Pål Runde er CEO i Battery Norway. Han mener norsk batteriindustri har et stort potensiale. Programmet Battery Norway tilrettelegger, samarbeider og koordinerer i den norske batteriverdikjeden.
–Det handler ikke bare om selve batteriproduksjon, men hele verdikjeden fra råmaterialer til resirkulering, og ikke minst kompetanse. Vi må samarbeide for å tilrettelegge for dette, sier Runde.
Battery Norway jobber for mange norske bedrifter i batteriverdikjeden. Blant annet Beyonder, Morrow og Freyr, Glencore, Vianode og Batteriretur.
–Det viktigste framover for oss er jobbe for at den norske batteristrategien som regjeringen lanserte tidligere i år følges opp og realiseres slik at denne nye industrien blir virkelighet og blir av den bærekraftige sorten.
–Hvor stor kan en norsk batteriindustri bli i fremtiden?
–Nøyaktig hvor stor en norsk batteriindustri kan bli er vanskelig å si, men potensialet er svært stort. Som et eksempel kan nevnes at McKinsey har anslått at norske bedrifter kan stå for opptil 20 prosent av europeisk produksjon. Dette gjelder hele batteri-verdikjeden og ikke bare produksjon av selve batteriene. I Europa er det forventet at produksjonen 15-dobles opp mot 2030 og at EU langt på vei blir uavhengig av batterier fra Kina, sier Runde til Ocean24.
Mener Norge har et fortrinn
Runde mener Norge kan bli konkurransedyktig internasjonalt gjennom blant annet bærekraftige verdikjeder basert på fornybar kraft. Lang erfaring og mye relevant kompetanse innenfor blant annet material- og prosessindustrien er også elementært, forteller han.
–Et godt rigget forsknings- og utviklingsmiljø innenfor batteriteknologi blir også viktig. Dessuten vil jeg spesielt nevne fordelene vi er i ferd med å etablere innenfor gjenbruk og resirkulering av batterier fra alle el-bilene som har vært på veiene i Norge i ganske mange år nå. Den norske arbeidslivsmodellen, med enkle og ubyråkratiske forhold, flat organisasjonsstruktur og kompetent arbeidskraft blir også et viktig fortrinn.
–Hvordan bidrar forskningsmiljøet opp mot batterisatsingen?
–Forskningsmiljøene er veldig viktig for bedriftene, ikke minst gjelder det utvikling av fremtidens batterier og batterisystemer. Spesielt vil jeg nevne Institutt for Energiteknikk, SINTEF og NTNU. Men det er også flere andre kompetente forskningsmiljøer innenfor batterier i Norge, sier Runde.
Skaper arbeidsplasser
Ifølge Norsk industri kan industrien skape ommtrent 7000 arbeidsplasser kun i selve batterifabrikkene. I tillegg kommer arbeidsplassene andre steder i verdikjeden og indirekte sysselsetting grunnet forskjellige ringvirkninger, forteller Runde.
Enkelte av bedriftene og forskningsinstituttene har fått EU-midler og flere jobber for å få støtte. Blant annet skal statlige Siva gå inn med 480 millioner kroner i et felles eiendomsselskap som skal sette opp batterifabrikken til Morrow. Med dette vil Morrow settes i stand til å igangsette fabrikk nummer én i Arendal, som etter planen skal stå klar i 2023.
I fjor samlet Agder Energi og Bjørn Rune Gjelsten sammen med Hauge og Bellona inn 230 millioner kroner til fabrikken som skal bygges i Arendal. I sommer kom ABB, Siemens, Nysnø og Arendals Fossekompani inn som nye investorer med en milliard kroner.
