Ocean24 satte seg ned med professor i rettsvitenskap ved UiB, Sigrid Eskeland Schütz, for å snakke om hvordan hun mener prosessen for konsesjon for havvindfelt kan effektiviseres.
Schütz har mange års erfaring innen forvaltningsrett, da særlig med krav til konsekvensutredning for industrier som vindkraft og akvakultur. Hun fremmer hovedsakelig tre punkter for effektivisering av konsesjonsprosessen, og talte nylig på Havvindkonferansen Science Meets Industry om samme emne.
Omfattende prosess
NVE gjennomførte i 2010 en nasjonal strategisk kartlegging av potensielle konsesjonsområder i Norge. Etter dette gikk man over i lovfastsatte krav til konsesjonsprosessen, som i hovedsak består av fire trinn:
- Åpning av områder, med krav om konsekvensutredning, herunder to offentlige høringer
- Inndeling av åpnede områder i utlysingsområder, som tildeles aktør etter auksjon eller kvalitativ vurdering. Vinner sikrer seg enerett til å søke konsesjon på utlysingsområdet
- Vurdering av konsesjonssøknad med konsekvensutredning, herunder to offentlige høringer
- Detaljplan av prosjektet skal sendes til NVE innen to år etter tildelt konsesjon
Arbeidet med å åpne de to konsesjonsområdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II begynte alt i 2010, men områdene åpnet ikke før ti år senere. Det er flere grunner til at akkurat denne prosessen tok så lang tid, påpeker Schütz, og blant dem var manglende engasjement fra både myndigheter og næringsliv, men også stort fokus på olje og gass. De siste årene har dette imidlertid endret seg, og kommende åpningsrunder vil trolig ikke ta like lang tid, bemerker hun.
Parallelle åpningsrunder
Schütz mener først og fremst at man kan spare mye tid ved å kjøre dels overlappende, og dermed parallelle, åpningsrunder. Slik kan man best sikre industrien jevnere tilførsel av nye områder for utbygging i tråd med de politiske målene for utbygging. Dette forutsetter likevel at det er noenlunde samsvar mellom politiske ambisjoner hos myndighetene og tilgjengelig saksbehandlingskapasitet hos OED og NVE.
Fra idé til ferdig resultat
Et annet steg mot en mer effektiv konsesjonstildeling, foreslår Schütz, er å slå sammen det som i dag er to ulike åpne høringer. Etter at et konsesjonsområde er åpnet, må området deles inn i såkalte utlysningsområder, som er de områdene som operatørene til slutt kan drifte. Sørlige Nordsjø II ble, etter åpning, delt inn i tre områder.
Det kan iflg. Schütz være mer effektivt å sende forslag til slik arealinndeling på høring samtidig med utarbeidet konsekvensutredning for forslag til åpning av området. Dersom NVE ikke henter inn mer kunnskap mellom disse høringene, kan man ikke da like gjerne foreslå arealinndelingen samtidig med konsekvensutredningen, spør professoren. Ulempen er selvsagt at om området ikke blir vedtatt åpnet, er arbeidet med forslag til arealinndeling bortkastet.
Havvindturbin er ikke bare havvindturbin
I dag finnes det to typer havvindturbiner – bunnfaste og flytende. Bunnfaste bygger på moden teknologi som er i bruk i mange prosjekt globalt. Likevel er de formelle kravene for konsesjon og detaljplan på arealer for bunnfaste turbiner de samme som for de flytende. Flytende havvindturbiner bygger på mindre moden teknologi med ulike konsepter under utprøving.
Flytende havvindteknologi vil kunne åpne veien for utbygging på svært mange arealer som i dag er utilgjengelige for bunnfaste turbiner. Samtidig reiser ny og uprøvd teknologi på dypere farvann flere spørsmål og andre tema i konsekvensutredning, sammenlignet med kjent teknologi på grunnere farvann.
Jussprofessoren foreslår dermed at man kan differensiere klarere konsesjonsprosesser for bunnfaste og flytende turbiner, og raskere utarbeider og vurdere detaljplaner for bunnfaste turbiner, uten å gå gjennom samme grundige prosess som for flytende parker. Konsesjon og detaljplan for flytende turbiner vil på sin side kreve mer skreddersøm, og dermed være mer tidkrevende.
Lære fra andre industrier
Selv om man kan effektivisere konsesjonssøknadene, understreker Schütz at om man virkelig skal lykkes med havvind i Norge, må man også klare å mestre flerbruk og deling av arealressurser og infrastruktur. Særlig kan man se til petroleumsindustrien om hvordan man kan drive økonomisk og bærekraftig drift av infrastruktur, også med tanke på materialkonsum.
I Nordsjøen, der det begynner å bli trangere om plassen, er flerbruk essensielt for å lykkes med havvind, sier Schütz. Kan man drive akvakultur i havvindparker, event. også drevet på kortreist strøm fra turbinene? Kanskje kan norske havvindparker kobles på planer for danske energiøyer for å konvertere strøm og produsere hydrogen? Mulighetene er mange. Det er i dag vi må se på løsninger som i det lange løp gir gode forutsetninger for bærekraftig og økonomisk drift for kommende generasjoner.
Kreativitet, ambisjoner og samhandling på tvers av sektorer er essensielt for at vi skal kunne gjennomføre det grønne skiftet.
