Interesseorganisasjonen Offshore Norge mener at det er mulig å halvere klimagassutslippene på norsk sokkel i 2030.
Det kommer frem fra den årlige statusrapporten fra samarbeidsarenaen Konkraft.
Produksjon av olje og gass står for en fjerdedel av klimagassutslippene i Norge. Skal Norge nå klimamålene i 2030, er det avgjørende at olje- og gassindustrien kutter sine utslipp.
– Statusrapporten viser at det er mulig å nå målene, men det avhenger av forutsigbare rammevilkår, et styrket virkemiddelapparat og at planlagte kraft fra land-prosjekter ikke blir kansellert eller utsatt, sier Hildegunn T. Blindheim, administrerende direktør for Offshore Norge.
Elektrifisering av plattformer
Utslippene fra petroleumsvirksomheten falt med 8 prosent fra 2020 til 2021 til et utslippsnivå på 12 millioner tonn CO2. Utslippene er 11 prosent lavere enn referanseåret 2005. Reduksjonen i utslippene i 2021 skyldes i hovedsak produksjonsstansen på Melkøya. Utslippene forventes å øke noe i 2022.
Fra 2023 vil klimagassutslippene falle raskere når besluttede utslippsreduserende tiltak realiseres. Det gjelder blant annet elektrifisering av Edvard Grieg, Sleipner og Gina Krog, samt kraft fra havvindprosjektet Hywind Tampen. Samlet sett vil disse fire tiltakene bidra med utslipps- reduksjoner på over 700 000 tonn CO2 i 2023. Dette tilsvarer omtrent 6 prosent av de totale klimagassutslippene fra olje- og gassnæringen i 2021 – eller like mye som de årlige klimagassutslippene fra Bergen. For å nå 2030-målet kreves det i gjennomsnitt tilsvarende utslippsreduksjoner hvert år fremover.
Kraft fra land er avgjørende
Rapporten viser at elektrifisering med kraft fra land kan redusere rundt 9 prosent av dagens samlede norske utslipp innen 2030, og er det viktigste tiltaket for å nå næringens ambisiøse klimamål.
-Elektrifisering av sokkelen er et effektivt klimatiltak som også gir reelle utslippskutt globalt. I stedet for at naturgassen brukes i gassturbinene på sokkelen kan den eksporteres og brukes mer effektivt i industri og husholdninger i et Europa som har et stort behov for norsk gass, sier Blindheim.
Samtidig er det dilemmaer og problemstillinger knyttet til kraftsituasjonen og det framtidige kraftbehovet i Norge. Det fremkommer i rapporten at det er avgjørende at det bygges ut mer fornybar energi både til land og havs.
Regjeringen vil lyse ut og tildele areal på Utsira Nord og første fase av Sørlige Nordsjø II i 2023. I juni ble det også kjent at Equinor med partnere har igangsatt en studie for å se på muligheten for en flytende havvindpark i Troll-området med oppstart i 2027. Realiseres dette prosjektet vil havvind dekke det meste av behovet for kraft til å drive Troll- og Osebergfeltene, og avhjelpe Bergensregionen som har en krevende kraftsituasjon.
En fremtidsrettet energinæring på norsk sokkel
KonKrafts klimastrategi understreker viktigheten av å utvikle en fremtidsrettet energinæring på norsk sokkel gjennom en satsing og nye verdikjeder som tilrettelegger for nullutslippssamfunnet i Norge og Europa. Årets statusrapport viser at den norske olje- og gassindustrien er en sentral aktør for å realisere det grønne skiftet gjennom å utvikle nye næringer som havvind, hydrogen, karbonfangst og –lagring og havbunnsmineraler.
Blant de opprinnelige målsetningene som ble satt da klimastrategien ble lansert i 2020 var etablering av to CO2-fangstanlegg i Norge, transportinfrastruktur for CO2 og CO2-lager på norsk sokkel, Northern Lights er i drift innen 2024.
-Langskip er Norges største klimaprosjekt og med sikret finansiering til Oslo Fortum Varme er en av målsetningene i klimastrategien nærmere å bli realisert, og det er vi veldig stolte av, sier Blindheim.
Behov for å styrke virkemiddelapparatet
For å realisere de svært ambisiøse målene er industrien avhengig av konkurransedyktige rammebetingelser og en styrking av virkemiddelapparatet. En samlet industri foreslår derfor et CO2-fond etter modell fra NOx-fondet hvor økningen av CO2-avgiften danner grunnlag for fondet.
KonKraft er en samarbeidsarena for Offshore Norge, Norsk Industri, Norges Rederiforbund, NHO og Landsorganisasjonen i Norge (LO), med LO-forbundene Fellesforbundet og Industri Energi.
I 2020 vedtok KonKraft en klimastrategi om å redusere utslippene av klimagasser fra norsk olje- og gassindustri med 40 prosent innen 2030 og til nær null innen 2050. KonKraft legger til grunn Stortingets mål om 50 prosent absolutt utslippsreduksjon, vedtatt i forbindelse med behandling av de midlertidige endringene i petroleumsskatten.
